I dag har vi vært på en nydelig skitur i strålende solskinn.
Vi stappet sekken full av både pølser,
ved og det vi måtte trenge og la i vei til Finnfjordbotn.
De har helt supre løyper som er overkommelig for både voksene og barn.
Ett stykke på vei, stoppet vi og rigges oss til for å lage bål og grille pølse.
Etter det så var sekken atskillig lettere,
været like nydelig så vi fortsatte likegodt litt lengere inn i løypen.
Ida ble en smule lei på tilbakevein, så det måtte noen godord
og oppmuntring til for å få henne helt tilbake til parkeringsplassen.
Det skal være sagt at for hver tur vi tar med henne,
øker ferdigehetene som skigåer betraktelig.
Hun står ned alle bakkene som om hun skulle være rene Petter Nortug.
Monika heter jeg.
Har en mann, ett barn, en hund og en katt.
Jeg har en stigende interesse for interiør.
Noe som kommer naturlig fra min jobb.
Ellers er jeg ett veldig sosialt dyr, som må luftes ganske ofte for å holde meg blid og fornøyd.
Er positivt innstilt til det meste og til tider ganske sta. Ingenting er umulig, før jeg har fått det bevist. Det aller verste er sure miner, negativ holdning og folk som gir opp før de har begynt.